Er dette El Dorado?

Helt siden de første europeerne kom til Sør-Amerika har legender om tapte sivilisasjoner lokket utallige eventyrere og utforskere til kontinentets regnskoger.

De spanske conquistadorene spredte ryktet om den sagnomsuste byen El Dorado, som aldri ble funnet og ble en myte.

Nå viser nye satellitt- og flybilder av et utilgjengelig område i Amazonas at det fortsatt kan ligge flere uoppdagede bosettinger på steder man tidligere har ansett som nærmest ubeboelige.

På grensen mellom Brasil og Bolivia har en gruppe forskere avdekket over 200 enorme geometriske strukturer, formet som sirkler og firkanter.

Fra lufta ser formene ut som store grøfter, men arkeologene som studerer området tror disse kan være rester av veier og bruer som utgjorde infrastrukturen i et «sofistikert førkolumbisk samfunn».

Studien er publisert i det britiske tidsskriftet Antiquity .

Kan være 1800 år gamle

Forskerne skriver videre at området sannsynligvis hadde flere monumenter, og et solid antall beboere.

En av forfatterne bak studien, Denise Schaan fra universitetet i Pará i Brasil, sier de regner med at minst 300 mennesker måtte til for å bygge hvert monument.

De regner derfor med at området hadde rundt 60.000 innbyggere, flere enn det bodde i de fleste europeiske byene i middelalderen, skriver The Guardian .

– Dette hittil ukjente folket konstruerte fundamenter etter en presis geometrisk plan, bundet sammen av rette veier. Geoglyffene strekker seg over 250 kilometer, og utnytter både sletter og kupert terreng. Så langt har vi ikke sett mer enn en tidel av det, sier Schaan.

En av plassene er datert til år 1283, men arkeologer mener andre kan stamme fra så tidlig som år 200.

Studerer området med Google Earth

De største jordfundamentene består av ti meter brede og tre meter dype grøfter, med meterhøye murer laget av leire. De største sirkulære grøftene som er funnet hittil har en diameter på over 300 meter.

De første fundamentene ble oppdaget allerede i 1999, etter at store deler av regnskogen ble fjernet for å rydde plass til beitemarker for kyr.

Nå er de tidligere bosetningene godt synlig fra lufta, og forskerne har analysert funnene blant annet ved bruk av Google Earth.

De fleste grunnmurene som forskerne tror kan ha vært monumenter er samlet på et 200 meter høyt platå. Dette ville ha gitt innbyggerne god sikt, og en fordel mot eventuelle inntrengere. De fleste ligger også i nærheten av vannkilder.

– Finner nye ting hver uke

Forskernes teori er at monumentene også hadde seremonielle funksjoner, ettersom de er plassert i symbolske mønstre.

Mange av strukturene er også symmetriske og heller mot nord, noe som kan tyde på at de også hadde astronomiske funksjoner.

Mayaindianerne, som holdt til i Mellom-Amerika, er også kjent for å ha hatt avanserte kunnskaper om astronomi.

– Uavhengig av om plassene var seremonielle eller militære, er det klart at området var tett befolket av relativt stedfaste mennesker da de kom i kontakt europeerne, sier Schaan ifølge Daily Mail .

Hun sier også at så mye som ti ganger så mange strukturer kan ligge uoppdaget i områdene rundt.

– Funnene har motbevist teoriene om at jorda i øvre Amazonas ikke kunne støtte utbredt jordbruk. Og det er mye mer å oppdage på disse stedene, det tar aldri slutt. Vi finner nye strukturer hver uke, sier Schaan til National Geographic.

– Like avansert som pyramidene

Utgravninger ved noen av fundamentene har også bevist at det var fastboende i området. Arkeologer har funnet keramikk, steinverktøy, kull og slipeutstyr.

De nye funnene ser ut til å motbevise tidligere studier, som antok at området bare inneholdt små, midlertidige landsbyer.

I stedet er det sannsynlig at Amazonas-området var fult av komplekse samfunn. Disse ble trolig utslettet av sykdommer som europeerne brakte med seg da de kom til Sør-Amerika for 500 år siden.

– De første geometriske formene ble funnet i 1999, men det er først nå når satellittbilder og hogst avslører flere plasser, at størrelsen på bosettingene kommer til syne. Noen antropologer sier at konstruksjonene, som krever sofistikert ingeniørarbeid, er like avanserte som Egypts pyramider, sier Schaan.

(Fortsetter under kartet)

– Kan forandre historien

Den finske arkeologen og historikeren Martti Parssinen bidro til en studie av området i 2003. Gjennombruddet har har latt vente på seg til nå, forteller han til Times Online .

– Da jeg så figurene for første gang var det en fantastisk følelse. Ingen trodde at en stor sivilisasjon kunne ha eksistert i området, så vi skjønte at denne oppdagelsen kunne forandre historien, sier Parssinen.

Parssinens kollega Alceu Ranzi prøvde først å få støtte fra USA til videre studier, men ingen trodde på ham, forteller Parssinen.

– Dette er virkelig begynnelsen på en ny vurdering av historien. Vi har bare såvidt begynt å forstå Amazonas, sier han.

Forsvant i regnskogen

En av de mest kjente historiene om jakten på El Dorado handler om den britiske arkeologen og utforskeren Percy Fawcett , som filmfiguren Indiana Jones etter sigende er basert på.

Fawcett ledet en ekspedisjon inn i regnskogen i Brasil i 1925 på leting etter en fortapt by han hadde lest om i gamle legender og historiske dokumenter.

Fawcett og resten av ekspedisjonen kom aldri tilbake, og mange antok at de ble drept av indianere eller ville dyr.

Rundt 100 mennesker skal ha mistet livet i løpet av et titalls resultatløse letinger etter Fawcett og hans kompanjonger, og mysteriet rundt britens skjebne er fortsatt uløst.

Selv om han kanskje aldri fant El Dorado, er det altså ikke utenkelig at han kan ha funnet andre ukjente sivilisasjoner.